Pengene eller livet

1. Fingeren over strupen

 

Det er torsdag og Henrik er på vei hjem fra skolen. Bare én skoledag til så er det helg. Han gleder seg til fotballturnering, dataspill og taco til middag.

Han er omtrent halvveis hjemme og har allerede sagt ha det til Jonas, da det plutselig kjører en bil opp på fortauet foran ham. Henrik rekker knapt å stanse før to voksne menn stiger ut av bilen. Den ene kommer mot ham med et sint uttrykk i ansiktet. Han har ring i øret og en tann som glinser i sola. Tatoveringer bukter seg oppetter halsen.

– Der er du, ja.

Henrik har aldri sett mennene før. Han kikker seg rundt for å finne ut om de snakker til noen andre.

– Veit du hva? Dette er siste advarsel, sier mannen hardt og kommer helt bort til Henrik.

– Men …

– Hold kjeft. Nå snakker jeg. Du har 24 timer på å betale pengene du skylder.

– Pengene?

– Ikke spill dum. Siden du har vært så dårlig til å betale, har summen steget til 100 000 kroner.

– Hæ?

Mannen tar tak i genseren til Henrik og trekker ham mot seg.

– Skjønner du hva jeg sier?

– Ja, men …

– 24 timer. Og da skal du ha skaffet 100 000 kroner i cash til meg. Hvis du ikke skaffer spenna, så finner vi deg, og du vet som skjer da?

– Hva skjer da?

Mannen drar fingeren over strupen. Henrik skjønner godt hva den bevegelsen betyr.

– Men …, prøver Henrik igjen.

Mannen trekker ham så hardt i genseren at føttene ikke lenger rører bakken.

– Jeg er ikke interessert i noen av bortforklaringene dine, snørrsvin. Bare nikk, så jeg vet at vi har en avtale.

Tusen tanker flyr gjennom hodet til Henrik. Ingen av dem forklarer hva denne mannen snakker om. Likevel nikker han.

Mannen slipper Henrik.

– Hundre høvdinger i morgen. Jeg finner deg, din vesle snik.

Så snur han og går tilbake til bilen. Karene setter seg inn på likt, og sekundet etter spinner de ut på veien og forsvinner bortover gata.

Henrik står alene igjen på fortauet. Han er helt tørr i munnen. Det rykker nervøst i fingrene.

Det er mye Henrik ikke er sikker på her i livet, men han kan garantere at han ikke skylder noen 100 000 kroner. Likevel har han akkurat nikket til kravet om å skaffe hundre tusenlapper i løpet av ett døgn. Det er mildt sagt helt sinnssykt! Den største seddelen han noen gang har holdt, er en femhundrelapp. Og den var ikke engang hans. På bankkontoen hans står det 2003 kroner. Han mangler nesten 98 000.

Henrik begynner å løpe. Men han springer ikke hjem. Han snur og tar en langspurt til han står andpusten foran døra til Jonas. Han ringer på. Banker i døra. Roper navnet hans.

– Hva er det som skjer? spør Jonas forvirret da han åpner.

– Det lurer jeg også på. Du vil ikke tro det som nettopp hendte.

Og det er akkurat det som skjer. Jonas tror ikke på kameraten da han forteller om mennene og pengene.

– Men det er helt sant! nesten roper Henrik.

– Da er det noen som tuller med deg, sier Jonas.

– Hvem da? Og hvorfor?

– Vet ikke, men du pleier jo ikke engang å låne penger.

– Jeg lånte en femtilapp av deg en gang, men den fikk du jo tilbake. 100 000 er en formue. Man kan kjøpe en bil for de pengene.

– Og du har ikke kjøpt deg bil?

– Dette er ikke noe å tulle med.

En katt kommer ut i gangen og stryker seg mot beinet til Jonas. Han plukker den opp.

– Har du fått deg katt igjen? spør Henrik.

– Jepp, fant den på vei hjem i går.

Moren til Jonas er allergisk. Men Jonas påstår at han tiltrekker seg katter overalt hvor han går. Når moren oppdager kattene, gir hun dem bort eller finner eieren. Men Jonas kommer stadig over nye.

– Du må bare gjøre som Kittypus, slappe helt av, sier Jonas. – Det er sikkert bare en drøy spøk.

– Æsj, ja, du har kanskje rett. Men det var en utrolig kjip ting å gjøre.

– Kanskje det er noen som ikke liker deg på skolen.

– Hva? Tror du?

Det piper i mobilen. Henrik tar den opp, leser meldingen og blir helt grå i ansiktet.

– Å nei.

– Hva er det?

Henrik viser ham meldingen: «Henrik! Jeg vil forresten ha de 100 000 i femhundrelapper!»

Kjøp boka her