Den onde læreren

1. Kniv eller pistol

– Hallo, unger, sa mannen som kom inn døra til klasserommet. Han smilte kjekt og fortsatte: – Jeg heter Klaus og skal være supervikar for dere en stund.

Balder var lei av å ha vikarer som aldri ble lenge nok til å lære seg navnene på elevene i klassen. Alt skulle bli annerledes med vikaren som foran klassen. Han skulle bli i minst to måneder.

De stilige klærne så dyre ut. Skjegget hans var det eneste som ikke var på moten. Balder var ganske sikker på at han ville prøve å være den kule typen.

Den egentlige læreren hadde falt i slalåmbakken og brukket leggen tvers av. Hun lå hjemme med gipset bein. Det kunne visst ta lang tid før hun var tilbake.

– For at vi skal bli best mulig kjent med hverandre, tenkte jeg vi skulle ta en svipptur på Teknisk museum i morgen.

Klassen jublet.

– Så i morgen trenger dere bare å ta med noe å putte i munnen, fortsatte han. – La alle skolesakene bli hjemme.

Balder hadde vært på Teknisk museum minst ti ganger. Særlig likte han å teste ting i kjelleren. Likevel jublet han ikke. For denne gangen måtte han gå i flokk med resten av klassen.

Klaus ba alle om å si navnet sitt og fortelle hvilken hobby de hadde. Det hørtes enkelt ut. Men Balder hadde ingen hobby han ville fortelle klassen om. Så da turen kom til ham, sa han bare navnet sitt.

– Du må da ha noe som interesserer deg? spurte Klaus.

Balder ristet på hodet.

– Hva med dataspill? Fotball? Spille i korps?

Balder ristet mer på hodet.

– Jeg tror han danser ballett, sa Erlend.

Noen av guttene lo.

– Det er ikke sant, sa Balder.

– Også samler han på tomflasker, fortsatte Erlend.

– Det holder, sa læreren. – Alle trenger ikke å ha en hobby.

Læreren gikk videre til nestemann. Balder pustet ut. Visst hadde han en hobby. Han ville lage film. Derfor gikk han alltid rundt med penn og papir på seg. Da kunne han skrive ned gode idéer med en gang.

Etterpå fortalte Klaus litt om seg selv. At han drev med skyting, fjellklatring og spilte trommer. Balder så imponerte ansikter rundt om i klassen. Klaus var slett ikke som andre lærere.

Først mot slutten av timen hadde de litt matte. Det var ikke mange stykkene de rakk før det ringte ut.

Balder reiste seg for å pakke sammen, da Erlend tok pennalet hans og helte innholdet utover.

– Jeg har hørt at hobbyen din er å plukke opp ting fra gulvet, sa Erlend.

Noen av guttene lo. Det var de samme som alltid lo av påfunnene til Erlend. Sånne påfunn som veldig ofte gikk utover Balder.

Mens de andre gikk ut av klasserommet, lå Balder på gulvet og plukket opp blyanter og viskelær. Han kunne høre at læreren ryddet sakene sine fra kateteret.

– Ja, hei det er meg.

Balder kikket opp fra under pulten og så at Klaus snakket i mobilen.

– Ja, nå har jeg hatt første time. Alt har gått helt etter planen.

Balder fortsatte jakten på blyantene.

– Ungene tror de skal på tur til Teknisk museum.

Balder stusset. Hva mente han med det? Skulle de egentlig noe annet? Balder skjønte med ett at læreren trodde alle elevene hadde gått ut. Han sluttet å plukke blyanter og holdt seg helt i ro under pulten.

– Ja, ungene er klare for levering rundt klokka ni, fortsatte Klaus. – Endelig skal vi bli millionærer.

Balder lå på alle fire og rørte ikke en finger. Hadde han hørt riktig? Snakket læreren virkelig om dem? Hva skjedde om læreren oppdaget ham nå?

– Greit, men da sees vi i morgen. Hvis noen lager problemer, så vet du hva vi må gjøre?

Læreren ble stille mens personen i andre enden snakket.

– Vi får bruke kniv eller pistol, sa han plutselig. — Samme for meg. Jeg går en tur på lærerrommet og menger meg med disse læreridiotene. Sees i morgen.

Balder så at Klaus puttet mobilen i lomma. Så gikk han ut av klasserommet og låste døra.

Balder hadde vondt i magen. Kniv eller pistol? Hva var det som skulle skje?

Kjøp boka her