Rom 13

Rom 131. Det stengte rommet

Elmer og Stian så spørrende på hverandre da nøkkelkortene ble lagt på disken i hotellresepsjonen. Stian og moren hadde fått rom nummer 12. På nøkkelen til Elmer og moren sto det nummer 14. Men de hadde jo bedt spesielt om to rom ved siden av hverandre.

– Hvorfor får vi ikke rom nummer 13? spurte Elmer.

Resepsjonisten smilte høflig.

– Beklager, men vi bruker ikke rom nummer 13.

– Så rom nummer 13 finnes ikke? undret Elmer.

Han hadde hørt om flyselskap som droppet rad nummer 13 fordi folk mente 13 betydde ulykke.

– Jo, men vi bruker det bare ikke, sa resepsjonisten med et litt stivere smil denne gangen. – Dessuten er rom nummer 12 og 14 ved siden av hverandre. 13 ligger på andre siden av gangen. De ligger i andre etasje.

– Hvorfor bruker dere det ikke? spurte Stian.

– Stian, ikke mas, avbrøt moren hans. Hun takket resepsjonisten og tok nøkkelkortet fra disken..

Moren til Elmer ba guttene ta koffertene. De gikk inn i en heis som førte dem sakte oppover.

Det var mødrene som hadde foreslått at de skulle dra bort noen dager i høstferien. Stian og Elmer ville at de skulle dra til et badeland. Problemet var bare at hotellene nær badelandene var fullbookete. Bortsett fra ett: Hillmoen hotell. Det var langt dit,  og på nettet ble det kalt gammeldags, støvete og trist.

– De kunne kanskje pusset opp litt, kommenterte Elmer mens heisen knirket seg oppover.

– Det er et veldig billig hotell. Det passer fint nå  når vi har litt dårlig råd, sa moren hans.

Da de gikk ut av heisen, oppdaget de en gammel mann borti gangen som sto med hodet lent inntil en dør. Da han så dem var det  som om han skvatt til. Mannen kom straks gående mot dem og nikket så vidt da han hastet forbi.

– Ja, da bor det i hvert fall andre gjester her også, sa moren til Stian.

De fikk raskt øye på rom nummer 12. Litt lenger bort fant de nummer 13 og 14 på hver sin side av gangen.

– Men var det ikke nummer 13 han mannen sto foran? hvisket Stian til kameraten.

– Jo, hvisket Elmer tilbake . – Så rart.

Alle rommene hadde solide, brune tredører og et gyllent håndtak. Men døra til nummer 13 hadde ikke kortlås, bare et vanlig nøkkelhull.

Mødrene avtalte å møtes i restauranten om en halv time og gikk inn på hvert sitt rom. Elmer stanset Stian på vei inn.

– Er det ikke veldig rart at de har sluttet å bruke et rom bare fordi det har nummer 13?

– Kanskje de pusser det opp, foreslo Stian.

Elmer kikket på døra til nummer 13.

– Tenk om det er en spesiell grunn for at rommet ikke blir brukt? Vet du hva jeg får lyst til?

– Jeg tror jeg vet det.

Stian likte at kameraten alltid var full av ville ideer. Det ble aldri kjedelig sammen med Elmer.

Nå visste han at Elmer ville finne ut hvorfor rom nummer 13 ikke lenger var i bruk.

– Kanskje det bor et gammelt spøkelse der inne, sa Elmer med dyp stemme.

Kjøp boken

Reklamer

Én kommentar to “Rom 13”

  1. Svingenfan06 Says:

    Jeg lurer på hvordan du skriver så gøye bøker? Det er noen av de gøyeste bøkene jeg har lest! (Og skumleste)
    Bare håper det kommer nye!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: