Den døde onkelen

den-doede-onkelenRøverkjøpet

– Se på den her, sa Svein.

Han og kameraten Rashid hadde tatt turen innom bruktbutikken på vei hjem fra skolen. Stedet var et skattkammer.

– Hva er det du har funnet? spurte Rashid som var langt nedi en eske med billige tegneserier.

– Det ser ut som et brettspill. Har du sett noe sånt før?

Rashid kom helt bort til ham og ristet på hodet.

– Jeg vet ikke engang hvilket språk det er, sa Rashid.

– Det står … o-u-i-j-a … Hæ? Ouija.

Oidsja, sa en stemme bak dem. – Sånn uttales det.

Der sto den gamle mannen som eide bruktbutikken. Han virket like støvete som mange av tingene der inne.

– Det er brett som kan gi dere kontakt med de døde, forklarte han.

– Tuller du? Går det an? spurte Svein overrasket.

– Ja. Og akkurat i dag er jeg i godt humør, sa mannen uten å smile. – Dere skal få det skikkelig billig.

– Hvor billig?

– En krone.

Svein og Rashid vekslet blikk. Det var jo helt vilt. Et brett som gir dem kontakt med de døde for én krone. Svein stakk hånda i lomma og kom opp med et kronestykke.

– Det er bare en ting, sa mannen idet han tok i mot kronestykket. – Det er umulig å bytte det.

– Greit, du kan bare beholde den krona, sa Svein og lo.

– Men hvordan virker det? spurte Rashid og åpnet treboksen.

Der lå det et brett med bokstaver og tall, og en glassbrikke.

– Ikke gjør det her inne, sa mannen. – Finn et mørkt rom. Begge må være nær brettet mens en av dere holder glassbrikken og fører den fra bokstav til bokstav til det danner navnet på den dere søker. Hvis dere får kontakt med noen, vil den døde bevege brikken for dere. Men husk, det finnes også et sted på brettet dere kan si ha det. Det kan være lurt å vite.

– Høres enkelt ut, sa Svein.

Like etter var de ute av butikken og småløp hjemover.

– Tenk det! Snakke med folk som er døde. Det er jo helt sykt. Og det for bare en krone. Det må være verdens beste kjøp, sa Svein.

– Du tror vel ikke at det virkelig går an? sa Rashid skeptisk.

– Vi må jo forsøke i hvert fall.

– Det er klart. Jeg er forresten alene hjemme.

– Perfekt!

Hjemme hos Rashid tok Svein brettet ut av boksen. Det virket temmelig gammelt. I to halvsirkler sto hele alfabetet og nederst var det en rekke med tall fra null til ni. Øverst til venstre sto det JA, og øverst til høyre NEI. Helt i bunn leste de Ha det.

Rashid trakk for stuegardinene. De satte seg ved siden av hverandre og Svein la den gamle trebrettet på stuebordet.

– Hvem skal vi prøve å få kontakt med? spurte Svein.

– Jeg kjenner veldig få folk som er døde, sa Rashid og tente et stearinlys for å gjøre stemningen perfekt.

– Men døde ikke naboen din i fjor?

– Jo, han prøver vi. Rolf Jensen het han.

– Ok, hold på brettet.

Svein førte glassbrikken fra R til O til L til F, og videre til hver bokstav i etternavnet.

– Rolf Jensen, vi påkaller deg, sa Svein med dramatisk stemme.

Det var helt stille i rommet. De kikket litt på hverandre. Svein ventet på at noe skulle skje med brikken. Men den eneste som rørte på hånda hans, var han selv. Og han var ikke særlig død.

– Dette funka veldig dårlig, sa Rashid skuffet.

– Han i bruktbutikken har sikkert lurt oss.

– Heldigvis kostet det bare en krone.

– Kanskje vi skal prøve noen andre?

Svein tenkte litt. Og plutselig slo det ham. Det var jo helt opplagt. Onkel Gudbrand var så beryktet i familien at ingen snakket om han. For Gudbrand ble satt i fengsel for mord. Svein hadde en gang hørt faren si at han antakelig hadde drept flere enn hun ene han ble dømt for. Onkelen var rett og slett en ond mann, ifølge faren. Selv hadde Svein aldri møtte ham, og da han var liten hadde onkelen dødd i fengselet.

Hva om de prøvde å få tak i familiens store skurk? Selveste drapsmannen Gudbrand!

Reklamer
%d bloggere like this: